Dagbok fra løfteslandet – 22-29. sept.

Vi frisker opp artikkelen med to friske karer i Akko, Sindre og Lars Jøran. Foto: Johnny V.

Ja, da var det endelig tid for nytt blogginnlegg, som vi standhaftig skriver på tross av iherdige forstyrrelser fra Reidar. Techno-musikk faller ikke helt i smak, så vi kontrer som best vi kan med Delirious?.

For å begynne der de andre har avsluttet:

Fredag 23/9 dro vi til en gammel borg i Akko. Idyllisk (og ikke minst strategisk) plassert, med flere meter høye stenvegger rett opp fra Middelhavet, var borgen fra korsfarertiden litt av et syn. Og det mest imponerende var å se de lokale barna stupe fra toppen av veggen, rett ned i bølgene. For min del var det en svimlende høyde å hoppe fra, selv uten de mange store stenene på bunnen, men med ufeilbarlig timing, slik at de alltid traff en bølge, var det tydeligvis en populær sport blant ungdommen. De følgende timene gikk med på å besøke en gullsmedforretning, der flere tynnet ut lommeboken adskillig, og deretter tur til et stort shoppingsenter. Den originale planen var å dra på stranden, men tro det eller ei, det regnet. I Stavanger er jo ikke dette så merkelig, men i Israel har det ikke kommet en dråpe siden i vår, inntil altså himlenes sluser åpnet seg, og vi opplevde et regnvær uten like. Needless to say, stranden var ikke så fristende likevel.

Lørdag skulle i utgangspunktet være lett å oppsummere med ett ord: Undervisning. Så enkelt ble det ikke, da vi ble invitert til å være med å se på at noen fra menigheten ble døpt. Da tok vi like godt en del av mandagsprogrammet også. Undervisningen ble avsluttet rundt 12, og vi klatret inn i en iiiiiskald buss, på vei til saligprisningens berg. Der leste vi en del av bergpreknen, og tok relativt mange bilder. Flottere hage skal du lete lenge etter. Deretter var planen å dra til Tagba, der Jesus mettet 5000 menn, men der var det stengt, ingen unntak, selv om vår kjære guide klistret på seg sitt beste smil. Ingen nåde. Så da bar det videre til dåp.

Denne dåpen fant sted i Jordanelven, og at noen kan finne på å døpe seg der, er ufattelig for oss. Vi er helt sikre på at de som døpte seg IKKE gjorde som oss, og kastet brød ut i vannet. Da fikk vi nemlig se hva som bodde på bunnen, og den som vil døpe seg sammen med disse dyrene, må kunne sies å ha en besluttsomhet som er sterkere enn de flestes. Freakings fisk.

Søndagen ble brukt til en etterlengtet dukkert i Middelhavet, med herlige bølger. Vi benyttet anledningen til å sende en videohilsen til det kalde nord, og håper virkelig dere ble misunnelige. Det har dere grunn til!

26/9 var det nok en mandag, og nok en tur. Denne gangen tilbrakte vi rundt en time i bussen, og kom kraftig nedkjølte frem til Golanhøyden (bortsett fra det ene kloke mennesket som hadde tatt med seg fleecegenser – som har vært i bruk hver dag). Genseren kom godt med da vi gikk under jorden, og så hvor soldatene pleide å sove. Sengene på Fjelltun er ingenting å klage over.

Vi ble undervist i forholdet mellom Israel og landene rundt – Syria, Libanon og Egypt. Det var spennende å høre om hvordan disse landene gang på gang hadde prøvd – og feilet i – å overta Israel. Trass i deres overlegne hærstyrke, og evnen til å angripe fra alle kanter, har Israels fiender blitt slått tilbake gang på gang. Spesielt festlig var det å høre om guiden som la seg under bilen for å hindre sin eldre bror i å kjøre på møte i menigheten i Nasaret, bare noen minutter etter at Syria (eller var det Libanon?) og Egypt annonserte at de hadde angrepet landet. Han var ikke så veldig populær da, inntil jagerflyene brølte over dem. Da var han plutselig ikke så verst.

Etter Golan dro vi til Cæsarea Filippi, der Peter bekjente at Jesus var Messias. Og tror du det ikke, det regnet da også. Fleecegenser var ikke så dumt, altså… Johnny leste noen vers i Bibelen, og vi trosset regnet og kjøpte is. Namnam =) Så dro vi opp til en høyde der vi hadde utsikt over både Israel og Libanon, det var ganske fancy. Men det kuleste på hele turen var da vi dro til druserlandsbyen. For alle som ikke vet det (som vi regner med er mange), er druserne et religiøst samfunn. De kjennetegnes ved at alle mennene går i bukser som har pose ned til knærne, og er sammensnurt ved anklene. Hvorfor? Fordi de tror Messias skal fødes av en mann, og når han plutselig popper ut, må han jo ikke falle bakken. Derav buksene. Som ser relativt festlig ut. Særlig med den bittelille hvite hatten – med dusk – de bruker til å toppe antrekket. Virkelig festlig, faktisk.

Tirsdag var nok en undervisningsdag, men etter iherdig overtalelse gikk Johnny med på å la oss sove en halvtime lenger. Digg =)

Onsdag 28/9 var det tidlig opp. Mer (eller mindre) glade og opplagte satt vi som perler på en snor klare til frokost klokken 7. Irritasjonen var derfor STOOOOR da bussjåføren var sen. Vi kunne ha sovet lenger! Dette tok han derimot igjen ved å kjøre godt over fartsgrensen, trygg for politiet på grunn av en radio som konstant forstyrret oss som prøvde å ta igjen tapt søvn, for å advare om hvor det var radarkontroller. Personlig ville vi bloggere heller sovet i fred. Men, soving eller ikke, turen gikk til Harmageddonsletten. I tilfelle lesernes bibelkunnskaper ikke er på topp, er det den sletten Johannes Åpenbaring skriver at skal være stedet der det siste slaget skal stå. Og hvis Johannes hadde rett, og hele den enorme sletten skal flyte med blod, må nok alle Kinas innbyggere stille opp, og vel så det. Vi så også ruinene av byen Tel Megiddo, som ligger på en høyde rett ved sletten. På grunn av sin attraktive posisjon var denne byen under angrep gang på gang, og ble bygget opp og revet ned igjen hele 25 ganger – lag på lag.

Etter dette dro vi til Cæsarea ved havet, der vi så ruinene etter Herodes’ palass, hvilket var ganske stilig. Eva Helén var sørpe forkjølet, og fikk ikke med seg så mye, og vi andre tenkte vel egentlig mer på isen vi skulle spise når vi var ferdige. Det var varmt! (Og gammel romersk kunst er ikke så pen at det gjør noe, det er ikke såååå spennende å se på en statue av en fot, selv om den er en meter lang). Mer interessant var det å høre at både Pilatus og høvedsmannen Kornelius fra Apostlenes gjerninger hadde bodd der, og at Paulus hadde sittet fengslet der.

Deretter gikk turen til Karmelfjellet, der Elias hadde konkurrert med Ba’al-profetene om hvilken gud som var den sanne (1 Kongebok 18). Været var ikke helt med oss denne dagen heller, egentlig skulle vi kunnet se hele Harmageddonsletten, men det var ganske disig. Men ut i fra det vi kunne se, kan vi trygt konkludere med at den er relativt stor.

Vi tok også en tur innom Eliakirken, som drives av Den Norske Israelsmisjonen. Her satt vi i over en time i norsk temperatur, noe som ikke var veldig velkomment for våre israelstempererte kropper. De som hadde jakker og ullgensere dro dem på, likevel satt vi og hutret, hele gjengen. Gleden var stor da vi kom ut i varmen igjen, selv ikke bussens air-condition var til å fryse ihjel av etterpå. Vi fikk likevel noe ut av besøket, det var spennende å høre fra en pastor hvordan det var å være messiansk troende jøde i Israel. De opplever ofte å bli utstøtt av familien, omtrent som hvis en av oss skulle konvertert til islam. Det regnes som å «gå over til fienden».

Dagens siste post var Beit Scandinavia, et hjem der ungdommer (og voksne) fra hele verden kommer, og får bo gratis mens de er på gjennomreise eller leter etter leilighet. Huset drives som et veldedighetsprosjekt, og er grunnlagt av nordmenn. Akkurat nå drives det av et pensjonert dansk par, og de har over 300 rom. Likevel hender det at det er så  fullt om sommeren at paret låner bort sin egen seng, og verandaen er full av madrasser. Gjestfriheten kjenner ingen grenser! Da vi kom dit fikk vi blomkålsuppe og sjokoladekake, og hagen var snart full av både unge og gamle som var på besøk. Da vi dro derfra var klokken nærmere syv, og vi hadde vært på tur i 12 timer. Ingen klagde på at vi dro strake veien tilbake til leiligheten etterpå.

Så har vi endelig kommet til dagen i dag. Som kompensasjon for gårsdagen fikk vi sove lenge, frokosten var ikke før ni. Og Magnus har aldri vært døden så nære som i dag, da han ikke skjønte at masing på bloggere som har sittet her i over to timer, er en relativt dårlig idé. Siden det ikke er mye annet å si om dagen i dag, stikker Eva Helén og jeg opp på taket for å ha kveldssamling. Og DET, norgemennesker, er det dere har gått mest glipp av. De samlingene er kjempebra. Cheers!