Studietur til Israel, 14sep.-06okt. 2011

14-15 spetember 2011

Den lange reisen "hjem"

Ankom flyplassen, Sola (ja, Norge har kommet lengst innen romfart, 
av alle verdens land, siden vi har en flyplass der...), i 17.00 tiden 
onsdags ettermiddag, klar til innsjekking og bagasje leveranse. Tida 
gikk fort etter at sikkerhetskontrollen gikk i orden, da vi satt oss i 
en stor gruppe på venteplassen. Historier, humor og godteri spising, i 
fra giga "søppeldynga"- snop spannet som Johanne, Lars Jøran og Magnus 
spleisa på. FLyet var i rute i fra Sola, så litt over halv 7på kvelden, 
så var vi i rute på veg til Frankfurt, Tyskland. Fikk med oss spektak-
ulær solnedgang i fra flyvinduene og oversikt over storbyen i mørket. 
Atter spektakulært. 

Værre var det med flyet vi skulle ta til delvs nye Ben Gurion, fly-
plassen i Tel Aviv, Israel. Det ble et par timer forsinket, så vi ble 
plasser rundt om kring i hele flyet. Jeg følte meg heldig som hadde to 
eldre som halvveis sov på hver sin skulder av meg. Jeg tror jeg har en 
god skulder å sove på! Ellers en fin tur da vi hadde monterte TV-
displayer i stolryggen foran oss. Noen sov og andre studerte TV-
skjermene med film og glede, i tanke på at vi snart ankom det hellige 
landet, Israel!

Vi ankom flyplassen litt før 05.00 torsdags morgen, israelsk tid. 
Bussen stod da og ventet på oss, så det ble en ca. halvannen time i 
bussen på vei mot Akko, Galilea, rettere sagt et par kilometer i luft-
linje, øst for Akko, der en liten idyllisk landsby kom oss i møte, 
Kafr Yashif. Sola var akkurat stått opp da vi ankom "palassene" vi 
skulle ligge i, og klokka slo nesten eksakt 06.30 da vi var ute av 
bussen. Rask frokost med pitabrød, "Humus", skinke og NORWEGIA, norsk 

kvalitets ost. Poul Odeh hadde nemlig med seg ca 6 kilo med Norwegia 
ost, som han påtvang en stakkars elev til å bære som håndbagasje. 
Etter en solid frokost var det å samle litt krefter med litt søvn, som 
egentlig var ganske vanskelig i det varme klimaet vi kom til. Reiste i 
fra ca 12grader og kald vind, til soloppgang der kvikksølvet sakte men 
sikkert rakte opp til 25+ (minst) grader i skyggen. "Morgenen" kom, 
(alle var vel oppe til ca 14.00, israelsk tid) og var klar til frokost, 
men allerede da var det flere som hadde fått æren av å handle på super-
markedet ned i "streeten". Ble et godt måltid, etterfulgt av litt 
soling på taket av palasset. Litt seinere på dagen, gikk vi en stor 
gjeng ned til supermarkedet, for å handle inn latterlig billig 
(kanskje pga Norge er latterlig dyrt...) utstyr som vi trengte... Som 
RedBull energy drink, 3stk for ca 12kr. Overlkommelig pris kan man 
enkelt og udiskuterbart si. Poul kjørte heldigvis bil ned, så vi fikk 
lasset bagasjerommet hans opp til randen med vann og andre 
"nødvendige" ting. Kvelden kom og de fleste var ganske trøtte etter 
den korte søvnen vi hadde torsdags morgen, og vi alle la oss godt til 
rette i lakenet av en dyne, med det faktum at vi skulle ha oss mange 
timer på en flott sandstrand!

Fredag 16. septeber 2011

Røde (h)under

Det var solfakoren på solkremen som dominerte i stua etter frokosten i 
halv 9-tida, da de utrolig hvite kroppene ble smørt inn av hjelpsomme 
og gira elever. De fleste gamblet på over 30 i SF, og noen opp mot 
sunblock. Alikevel ville den såkallte "nesten-sunblocken" vise seg og 
kanskje ikke være så effektiv for alle? Ivhertfall, klokka 9 var 
bussen der, og vi satt oss forhåpningsfulle og klarte akkurat å fylle 
minibussen helt opp. Jeg hadde ansvaret for morgen andakten denne 
dagen, så vi fikk litt åndelig før vi skulle springe som noen halv-
svidde røde galne nordmenn i de kommende 7 timene. Ankom "Banana 
Beach" og vi kunne endelig kjenne lukta og bølgebruset i fra havet. 
Vi var raskt nede ved stranda, og jeg tror det er lenge siden jeg har 
sett at folk har kikka sååå rart på oss før. Isralittene trodde garan-
tert vi var noen galne albinoer. Sånn så det også ut. Bølgene var det 
kraft i og vi fikk oss litt på land etter mange liter med vannsvelling, 
av det utrolig salte vannet. Volleyball ble det også, og noe jeg tror 
Johnny og hans ribbebein vil huske en god tid fremover. Litt kommuni-
kasjonssvikt på laget vårt førte til kjempe krasj mellom Fredrik og 
lange og ikke fullt så kraftige Johnny. Men man må vel ofre litt i den 
steikende heten! Etter volleyballen var det tid for en dukkert igjen, 
for det var antydning til lukta av steikt og seight nordmann kjøtt. 
Sanden var så ekstremt varm at det til tider føltes ut som man stod i 
brennende kull. 

Så var det atter det faktum at den kombinasjonen med mye saltvann, 
sandkasting og høy sol-faktor ikke holdt mål, så vi så raskt antydning 
til at det var mange som var gyllen røde. Klokken fire på etter-
middagen ble vi igjen hentet, og etter returen og et kaos uten like 
med dusjkøer, så var vi alle på vei ned til sentrum i 6tiden for å 
spise nasjonalretten i Israel, nemlig "Falaffel". Vi gikk ned de 
trange og mystiske gatene, den ene studenten rødere enn den andre, så 
det var nok ikke rart at det ofte var biler som ikke følgte med på 
veien i det hele tatt. De passerte i bilene sine med generellt åpen 
munn, av glaning på de missfargede turistene som kom i et 17.mai 
lignende tog i de som sagt trange gatene. Ironisk nok måtte noen av 
oss le selv, for det så passe (VELDIG) "turister på tur" aktig ut der 
vi gikk, alle oppdresset til mat-"innhogg".

Maten smakte fortreffelig, og jeg er sikker på at alle andre var også 
enig med min besluttning der. Så vi gikk deretter til ett stort telt 
der det var mengder av "jalla" utstyr, til latterlig billige priser. 
Solbriller fikk mange endelig kjøpt, selv om kvaliteten er så som så. 
Deretter gikk turen opp til en iskrem cafè, der vi fikk smake en vel-
smakende israelsk is. NAM NAM! Turen gikk så tilbake til palassene 
våre, og igjen var vi utrolig beglodd og et tilfelle av "kollisjons- 
tilfeller" blandt bilene som kom i alle retninger og i uendelige 
antall, og som sagt i trange gater. Så det ble igjen lang lang rekke.

Når arabere gifter seg, så pleier de å ha nesten en hel uke med fest 
før bryllupet. Noe som vi sterkt har fått gjennomgå i kveld. Musikken 
var ufattelig høy og slitsom, for det føltes som om det var to sanger 
som stod på "repeat". Jeg sitter nå ute og studerer det utrolig flotte 
landskapet som er lysbefyllt, millionvis av lys som glitrer i varme-
bølgene som stiger opp i fra den oppvarmede bakken. Hører gresshopper, 
hunder som bjeffer i fra lang avstand, fløyting i fra biler i ny og ne, 
men ellers en befriende stillhet, etter at bryllups festen sluttet 
halv 3. Men sta som jeg er så skal jeg skrive ferdig. Så endelig nå 
kjenner jeg at øynene begynner å bli tunge, faktisk akkurat på slaget 
3 på natta nå. Så jeg kommer meg i seng. God natt o'du kalde Norge!

-Sindre Settemsdal 

PS! Bilder kommer snart!