Dagbok fra løfteslandet – 22-29. sept.

Postet den av
2

Vi frisker opp artikkelen med to friske karer i Akko, Sindre og Lars Jøran. Foto: Johnny V.

Ja, da var det endelig tid for nytt blogginnlegg, som vi standhaftig skriver på tross av iherdige forstyrrelser fra Reidar. Techno-musikk faller ikke helt i smak, så vi kontrer som best vi kan med Delirious?.

For å begynne der de andre har avsluttet:

Fredag 23/9 dro vi til en gammel borg i Akko. Idyllisk (og ikke minst strategisk) plassert, med flere meter høye stenvegger rett opp fra Middelhavet, var borgen fra korsfarertiden litt av et syn. Og det mest imponerende var å se de lokale barna stupe fra toppen av veggen, rett ned i bølgene. For min del var det en svimlende høyde å hoppe fra, selv uten de mange store stenene på bunnen, men med ufeilbarlig timing, slik at de alltid traff en bølge, var det tydeligvis en populær sport blant ungdommen. De følgende timene gikk med på å besøke en gullsmedforretning, der flere tynnet ut lommeboken adskillig, og deretter tur til et stort shoppingsenter. Den originale planen var å dra på stranden, men tro det eller ei, det regnet. I Stavanger er jo ikke dette så merkelig, men i Israel har det ikke kommet en dråpe siden i vår, inntil altså himlenes sluser åpnet seg, og vi opplevde et regnvær uten like. Needless to say, stranden var ikke så fristende likevel.

Lørdag skulle i utgangspunktet være lett å oppsummere med ett ord: Undervisning. Så enkelt ble det ikke, da vi ble invitert til å være med å se på at noen fra menigheten ble døpt. Da tok vi like godt en del av mandagsprogrammet også. Undervisningen ble avsluttet rundt 12, og vi klatret inn i en iiiiiskald buss, på vei til saligprisningens berg. Der leste vi en del av bergpreknen, og tok relativt mange bilder. Flottere hage skal du lete lenge etter. Deretter var planen å dra til Tagba, der Jesus mettet 5000 menn, men der var det stengt, ingen unntak, selv om vår kjære guide klistret på seg sitt beste smil. Ingen nåde. Så da bar det videre til dåp.

Denne dåpen fant sted i Jordanelven, og at noen kan finne på å døpe seg der, er ufattelig for oss. Vi er helt sikre på at de som døpte seg IKKE gjorde som oss, og kastet brød ut i vannet. Da fikk vi nemlig se hva som bodde på bunnen, og den som vil døpe seg sammen med disse dyrene, må kunne sies å ha en besluttsomhet som er sterkere enn de flestes. Freakings fisk.

Søndagen ble brukt til en etterlengtet dukkert i Middelhavet, med herlige bølger. Vi benyttet anledningen til å sende en videohilsen til det kalde nord, og håper virkelig dere ble misunnelige. Det har dere grunn til!

26/9 var det nok en mandag, og nok en tur. Denne gangen tilbrakte vi rundt en time i bussen, og kom kraftig nedkjølte frem til Golanhøyden (bortsett fra det ene kloke mennesket som hadde tatt med seg fleecegenser – som har vært i bruk hver dag). Genseren kom godt med da vi gikk under jorden, og så hvor soldatene pleide å sove. Sengene på Fjelltun er ingenting å klage over.

Vi ble undervist i forholdet mellom Israel og landene rundt – Syria, Libanon og Egypt. Det var spennende å høre om hvordan disse landene gang på gang hadde prøvd – og feilet i – å overta Israel. Trass i deres overlegne hærstyrke, og evnen til å angripe fra alle kanter, har Israels fiender blitt slått tilbake gang på gang. Spesielt festlig var det å høre om guiden som la seg under bilen for å hindre sin eldre bror i å kjøre på møte i menigheten i Nasaret, bare noen minutter etter at Syria (eller var det Libanon?) og Egypt annonserte at de hadde angrepet landet. Han var ikke så veldig populær da, inntil jagerflyene brølte over dem. Da var han plutselig ikke så verst.

Etter Golan dro vi til Cæsarea Filippi, der Peter bekjente at Jesus var Messias. Og tror du det ikke, det regnet da også. Fleecegenser var ikke så dumt, altså… Johnny leste noen vers i Bibelen, og vi trosset regnet og kjøpte is. Namnam =) Så dro vi opp til en høyde der vi hadde utsikt over både Israel og Libanon, det var ganske fancy. Men det kuleste på hele turen var da vi dro til druserlandsbyen. For alle som ikke vet det (som vi regner med er mange), er druserne et religiøst samfunn. De kjennetegnes ved at alle mennene går i bukser som har pose ned til knærne, og er sammensnurt ved anklene. Hvorfor? Fordi de tror Messias skal fødes av en mann, og når han plutselig popper ut, må han jo ikke falle bakken. Derav buksene. Som ser relativt festlig ut. Særlig med den bittelille hvite hatten – med dusk – de bruker til å toppe antrekket. Virkelig festlig, faktisk.

Tirsdag var nok en undervisningsdag, men etter iherdig overtalelse gikk Johnny med på å la oss sove en halvtime lenger. Digg =)

Onsdag 28/9 var det tidlig opp. Mer (eller mindre) glade og opplagte satt vi som perler på en snor klare til frokost klokken 7. Irritasjonen var derfor STOOOOR da bussjåføren var sen. Vi kunne ha sovet lenger! Dette tok han derimot igjen ved å kjøre godt over fartsgrensen, trygg for politiet på grunn av en radio som konstant forstyrret oss som prøvde å ta igjen tapt søvn, for å advare om hvor det var radarkontroller. Personlig ville vi bloggere heller sovet i fred. Men, soving eller ikke, turen gikk til Harmageddonsletten. I tilfelle lesernes bibelkunnskaper ikke er på topp, er det den sletten Johannes Åpenbaring skriver at skal være stedet der det siste slaget skal stå. Og hvis Johannes hadde rett, og hele den enorme sletten skal flyte med blod, må nok alle Kinas innbyggere stille opp, og vel så det. Vi så også ruinene av byen Tel Megiddo, som ligger på en høyde rett ved sletten. På grunn av sin attraktive posisjon var denne byen under angrep gang på gang, og ble bygget opp og revet ned igjen hele 25 ganger – lag på lag.

Etter dette dro vi til Cæsarea ved havet, der vi så ruinene etter Herodes’ palass, hvilket var ganske stilig. Eva Helén var sørpe forkjølet, og fikk ikke med seg så mye, og vi andre tenkte vel egentlig mer på isen vi skulle spise når vi var ferdige. Det var varmt! (Og gammel romersk kunst er ikke så pen at det gjør noe, det er ikke såååå spennende å se på en statue av en fot, selv om den er en meter lang). Mer interessant var det å høre at både Pilatus og høvedsmannen Kornelius fra Apostlenes gjerninger hadde bodd der, og at Paulus hadde sittet fengslet der.

Deretter gikk turen til Karmelfjellet, der Elias hadde konkurrert med Ba’al-profetene om hvilken gud som var den sanne (1 Kongebok 18). Været var ikke helt med oss denne dagen heller, egentlig skulle vi kunnet se hele Harmageddonsletten, men det var ganske disig. Men ut i fra det vi kunne se, kan vi trygt konkludere med at den er relativt stor.

Vi tok også en tur innom Eliakirken, som drives av Den Norske Israelsmisjonen. Her satt vi i over en time i norsk temperatur, noe som ikke var veldig velkomment for våre israelstempererte kropper. De som hadde jakker og ullgensere dro dem på, likevel satt vi og hutret, hele gjengen. Gleden var stor da vi kom ut i varmen igjen, selv ikke bussens air-condition var til å fryse ihjel av etterpå. Vi fikk likevel noe ut av besøket, det var spennende å høre fra en pastor hvordan det var å være messiansk troende jøde i Israel. De opplever ofte å bli utstøtt av familien, omtrent som hvis en av oss skulle konvertert til islam. Det regnes som å «gå over til fienden».

Dagens siste post var Beit Scandinavia, et hjem der ungdommer (og voksne) fra hele verden kommer, og får bo gratis mens de er på gjennomreise eller leter etter leilighet. Huset drives som et veldedighetsprosjekt, og er grunnlagt av nordmenn. Akkurat nå drives det av et pensjonert dansk par, og de har over 300 rom. Likevel hender det at det er så  fullt om sommeren at paret låner bort sin egen seng, og verandaen er full av madrasser. Gjestfriheten kjenner ingen grenser! Da vi kom dit fikk vi blomkålsuppe og sjokoladekake, og hagen var snart full av både unge og gamle som var på besøk. Da vi dro derfra var klokken nærmere syv, og vi hadde vært på tur i 12 timer. Ingen klagde på at vi dro strake veien tilbake til leiligheten etterpå.

Så har vi endelig kommet til dagen i dag. Som kompensasjon for gårsdagen fikk vi sove lenge, frokosten var ikke før ni. Og Magnus har aldri vært døden så nære som i dag, da han ikke skjønte at masing på bloggere som har sittet her i over to timer, er en relativt dårlig idé. Siden det ikke er mye annet å si om dagen i dag, stikker Eva Helén og jeg opp på taket for å ha kveldssamling. Og DET, norgemennesker, er det dere har gått mest glipp av. De samlingene er kjempebra. Cheers!

21.09.2011

Postet den av
Svar

Hele Fjelltun-gjengen er samlet i den gamle synagogen i Kapernaum ved Genesaretsjøen. Foto: Johnny V.

Shalom!

Her i Israel nyter vi livet med sol, is, bading, god undervisning og varme! Tiden går fort, og de siste dagene har vært ekstra spennende..

I går hadde vi undervisning i menighetslokalet til en kristen menighet i nærområdet, etterfulgt av en rolig frikveld. Noen valgte å slappe av og sole seg ved leiligheten, mens andre reiste til Banana Beach for bading og soling (og kom hjem med myggstikk i fleng…). Etter en velsmakende middag/kveldsmat, avsluttet vi kvelden med en samling på taket. Det var fint.

Dagen i dag har vært både lærerik og kjekk! Rett etter frokost satte vi kursen mot Genesaretsjøen hvor vi skulle tilbringe dagen. Første stopp var «Møteplassen» ved Peterskirken (som dere kan lese mer om i Joh 21), hvor vi hadde samling og en stille stund i kirken. Deretter reiste vi på båttur, og vi fikk se Genesaretsjøen på nært hold. Sola stekte, så det var herlig med litt mat, og en dukkert i Genesaretsjøen (etter båtturen), før vi reiste videre til Kapernaum (Jesu by). Etter en kjøretur rundt hele sjøen og en liten stopp ved Jordanelva, gikk dagen mot slutten.

De siste dagene har vi altså fått besøke noen av de stedene Jesus og hans disipler var, og vi har hatt et variert program med bibellesning, undervisning, sang og bønn!

Vi hilser til alle kjente og kjære hjemme i KALDE Norge (hehe) med Lukas 8,22-25.

-Hanne og Sylvia

Paul Odeh underviser på Møteplassen ved Genesaretsjøen, der Jesus møtte disiplene etter oppstandelsen. Foto: Johnny V.

Tur til Langøy 5-6 Sept

Postet den av
Svar

Alle som har valg idrett og friluftsliv i år reiste på en liten overnattingstur til Langøy.
Været var som det pleier å være her på vestlandet (Regn,regn og litt mer regn)
Men det stoppet ikke oss:)

Da vi kom fram ble vi delt inn i grupper så noen fikk ansvar for å sette opp lavoene og noen skulle lage mat til kvelden (grille)

Her ser dere noen av bildene.
Vi fikk besøk av en katt og en hund som var med oss helt til vi dro hjem igjen.
Noen klatra, noen spillte litt vollyball/fotball, Johanne lagde bål til oss som vi fikk nyte i ca 20min før regnet kom igjen.

Etter en stund satte alle seg i den ene lavoen og der hadde vi en fin stund hvor noen delte litt fra livet også sang vi.

Noen av oss valgte å sove der vi grillet.
Så vi gikk ut til en hyggelig nabo og fikk oss ved så vi hadde det godt og varmt hele kvelden/natta.

Nå har nesten hele gjengen reist til Israel. Vi som er igjen i kalde Norge nyter freden og lang helg 🙂
På Mandag skal vi reise til Hidra en liten øy utenfor Flekkefjord.
Det kommer til å bli kjempe bra og vi gleder oss..!

17-19 september

Postet den av
Svar

Paul lar Lars Jøran og Johanne og resten av flokken få et førsteinntrykk av den flotte utsikten fra taket i Kafr Yasif. Foto: Johnny V.

 
17.09.2011

Salig samling

Etter mye bråk og lite søvn denne natta, pga bryllupet kvelden før,
så kom vi oss endelig opp til frokost. Etter Frokosten hadde vi 3
timer med undervisning, 2 timer med troslære etterfulgt av en time
der Poul snakket om Israels historie, mens han var suppekokk, noe
som han tok seg utrolig godt ut som! Poul overrasker oss stadig! Det
som stod på menyen var egentlig så enkelt som kylling suppe, men å-
hei hvor god den var på smak. For å beskrive smaken, så var det en
veldig "mær-smak", og langt i fra smaken av arsenikk eller parafin...
Vi spiste oss alle gode og mette. Deretter skulle turen gå til en
stor fellessamling for kristne jøder og arabere, også kristne "ut-
lendinger" fikk være med, heldigvis for oss. Dette skulle faktisk
foregå i en skog, og snakk om at det kunne bli koselig, når vi etter
tre timer inne med undervisning var ganske utålmodige, når vi kunne
se hvordan været var ute...

Rett før klokka 14.00 begynte slekta til Poul å komme, for vi skulle
nå ha stor buss slik at alle kunne reise i lag. Så i fra slekta hans
kom det vel ca 20 stk, og pluss vår gjeng, så det ble et salig sylag
inne på bussen da vi kjørte her i fra ca på slaget 14.00. Turen tok
omlag 45min i retning Lobe, et lite stykke i fra Haifa og Karmel-
fjellet. Vi ankom samlings plassen, og vi var vel generellt sjokkert
over hvor idyllisk det var, og ikke minst varmt og hvor forbausende
likt det var en norsk skog. Men for en plass! Ute i Guds frie natur,
med fellse kristne og fantstisk budskap, med mye fokus om kjærlig-
heten til med mennesket, i dette tilfellet i Israel, der det er et så
stort kultur og religions krasj. Det var utrolig sterkt og være der,
og se arabiske, jødiske og andre kriste var samlet i lag, med fokus
på Jesus! Wow det var sterkt!

Opphodet i Lobe varte et par timer, og vi var hjemme i 7 tiden på
kvelden, så resten av kvelden var det en avslappende kveldsmat og
fritid, før vi klokken 22.00 samlet oss sammen på taket og høre på
Pouls vitnesbyrd. Var utrolig spennende å høre han fortelle, så halv-
annen time fløy av gårde der vi i ettertid av vitnesbyrdet fikk be i
sammen. 

Jeg og Lars Jøran fikk tilbud i fra Rani, onkelungen til Poul, om å
være med til Naharya etter kveldsmøtet vi hadde på taket. Rani skulle
flytte til Nasaret på søndagen, så han ville kose seg og slappe litt
av før han skulle flytte. Så vi var beæret at vi to fikk bli med han
ut den siste kvelden hans hjemme. Så i halv 12 tiden på kvelden satt
vi oss i bilen og turet nord over. Satt og slappet av og fikk snakke
mye der vi satt på strandpromenaden. Rani fikk meg også til å spise
2 (!!!) olivener, for første gang på 12 år. Det var ikke langt i fra
at de kom opp igjen, for de gjorde nemlig den for 12 år siden. Å fysj
å fy for en grimm smak! For en fantastisk kveld det ble allikevel,
selv om den ble sen! 

18.09.2011

"Banana Beach, du-du-d-du-duuu"!

Frokosten var i dag halv 10, og vi var spennte på å få oppleve den
Israelske kristne menigheten, der Poul har hatt sine mange timer i
salen. Vi gikk ned til menighetslokalet og var der til det begynte
halv 11. Begynte møtet med lovsang på det språket vi ikke forstod,
så vi var glade for at vi hadde en så flink tolk som Poul, som snakk-
et til oss via intranett/teleslynge. Så der satt vi med hver sin
propp i øret og fikk høre det gode budskap på norsk. På møtet denne
gangen var det bibelstudie, så vi fikk dessverre ikke med oss alt for
det varte over den tida vi kunne være der, pga at vi skulle på
stranda, og bussen stod allerede og ventet på oss. Så vi kom oss
kjapt i bussen, og igjen i "overfartsgrensaitimen"-farten på vei mot
Naharya, "Banana Beach". 

Vi var fremme på stranda i 13.00 da vi kjørte nesten via grensa til
Libanon denne gangen. Så vi fikk smørt oss inn, denne gangen smørte
folk seg mer en sist gang, i redsel av sist "hummerkokings" hendelse.
Så med all solkremen var vi bare enda kvitere! Men men, nok om det,
vi fikk ihvertfall oss en lang dukkert med kropps surfing i de store
bølgene, og med saltvannsvelling som om man skulle blitt betalt for
det! En fikk så mye i seg at det ufrivillig kom en liten spyflekk på
den varme sanden. Så det går hardt for seg i Middelhavet for Fjelltun
elevene. Men heldigvis ingen skader denne gangen :) 

Bussen var på plass klokka 17.00, da vi skulle bli hentet, og sultne
raste vi tilbake til palassene våre, der på toppen i Kafr Yashif. De
som hadde kjøkkentjenste denne dagen var utrolig heldige, for i dag
så var det kjøpepizza som stod på menyen, ute på tunet i gardsrommet.
Temparatur på nesten 30 grader og fantastisk ro og fred. Atmosfærer
er ubeskrivelig! Denne kvelden hadde Magnus sitt vitnesbyrd, så det
var en spennende dag, som alltids.

We love you, Israel, we do! <3

19.09.2011

Denne gangen var det opp tidligere, frokost klokken 8, så nå var det
bare å pakke med seg vann og niste, for i dag skulle vi nemlig til
Nasaret, byen der Jesus vokste opp. Bussen var her klokka 9, så vi
var raskt på vei. Første stoppet vi hadde var der Maria, mor til
Jesus, fikk vite at hun var med barn av engelen Gabriel. (Luk1,26-38)
Så der har det blitt satt opp ei stor kjerke over der hun bodde.
Like ved Maria-kjerka var det også ei kjerke for Josef, der han fikk
drømmen i fra engelen om å bli hos Maria. (Mat1,19-25= Vi reiste der-
etter til et museum, "Nazaret Village", der vi fikk se oldtids red-
skaper, jordbruksteknikker, hus de bodde i, synagogen og generelt det
som var det dagligdagse for en som bodde i Nasaret i første årtusen.
Det var utrolig bra lagt, og vi fikk mye informasjon og nytt perspek-
tiv på hvordan de levde på den tiden.

Deretter gikk turen til Khanan, der vi skulle få se blandt annet den
ene vinkrukka der Jesus gjorde sitt første under, der har lagte vann
om til den beste vin, i et stort bryllup som var der. Vi fikk en
stilig opplevelse når vi kom inn i kjerka, for det virka som det var
et afrikansk bryllup der, og den afrikanske stemningen og musikken
var enorm! 

Vi fikk oppleve de viktigeste plassene i Nasaret og fikk de også
beskrevet i fra bibeltekstene, så det er fantastisk å være der Jesus
satt sine fotspor, og der han våkste opp. Så vi ble hentet i halv 4
tiden og reiste så tilbake til Kafr Yasif, handlet på supermarkedet
og deretter laget taco til alles glede. Igjen en alt for kjekk dag,
så Norge, dere går glipp av MYE!

Shalom
-Sindre Settemsdal

Studietur til Israel, 14sep.-06okt. 2011

Postet den av
3 
14-15 spetember 2011

Den lange reisen "hjem"

Ankom flyplassen, Sola (ja, Norge har kommet lengst innen romfart, 
av alle verdens land, siden vi har en flyplass der...), i 17.00 tiden 
onsdags ettermiddag, klar til innsjekking og bagasje leveranse. Tida 
gikk fort etter at sikkerhetskontrollen gikk i orden, da vi satt oss i 
en stor gruppe på venteplassen. Historier, humor og godteri spising, i 
fra giga "søppeldynga"- snop spannet som Johanne, Lars Jøran og Magnus 
spleisa på. FLyet var i rute i fra Sola, så litt over halv 7på kvelden, 
så var vi i rute på veg til Frankfurt, Tyskland. Fikk med oss spektak-
ulær solnedgang i fra flyvinduene og oversikt over storbyen i mørket. 
Atter spektakulært. 

Værre var det med flyet vi skulle ta til delvs nye Ben Gurion, fly-
plassen i Tel Aviv, Israel. Det ble et par timer forsinket, så vi ble 
plasser rundt om kring i hele flyet. Jeg følte meg heldig som hadde to 
eldre som halvveis sov på hver sin skulder av meg. Jeg tror jeg har en 
god skulder å sove på! Ellers en fin tur da vi hadde monterte TV-
displayer i stolryggen foran oss. Noen sov og andre studerte TV-
skjermene med film og glede, i tanke på at vi snart ankom det hellige 
landet, Israel!

Vi ankom flyplassen litt før 05.00 torsdags morgen, israelsk tid. 
Bussen stod da og ventet på oss, så det ble en ca. halvannen time i 
bussen på vei mot Akko, Galilea, rettere sagt et par kilometer i luft-
linje, øst for Akko, der en liten idyllisk landsby kom oss i møte, 
Kafr Yashif. Sola var akkurat stått opp da vi ankom "palassene" vi 
skulle ligge i, og klokka slo nesten eksakt 06.30 da vi var ute av 
bussen. Rask frokost med pitabrød, "Humus", skinke og NORWEGIA, norsk 

kvalitets ost. Poul Odeh hadde nemlig med seg ca 6 kilo med Norwegia 
ost, som han påtvang en stakkars elev til å bære som håndbagasje. 
Etter en solid frokost var det å samle litt krefter med litt søvn, som 
egentlig var ganske vanskelig i det varme klimaet vi kom til. Reiste i 
fra ca 12grader og kald vind, til soloppgang der kvikksølvet sakte men 
sikkert rakte opp til 25+ (minst) grader i skyggen. "Morgenen" kom, 
(alle var vel oppe til ca 14.00, israelsk tid) og var klar til frokost, 
men allerede da var det flere som hadde fått æren av å handle på super-
markedet ned i "streeten". Ble et godt måltid, etterfulgt av litt 
soling på taket av palasset. Litt seinere på dagen, gikk vi en stor 
gjeng ned til supermarkedet, for å handle inn latterlig billig 
(kanskje pga Norge er latterlig dyrt...) utstyr som vi trengte... Som 
RedBull energy drink, 3stk for ca 12kr. Overlkommelig pris kan man 
enkelt og udiskuterbart si. Poul kjørte heldigvis bil ned, så vi fikk 
lasset bagasjerommet hans opp til randen med vann og andre 
"nødvendige" ting. Kvelden kom og de fleste var ganske trøtte etter 
den korte søvnen vi hadde torsdags morgen, og vi alle la oss godt til 
rette i lakenet av en dyne, med det faktum at vi skulle ha oss mange 
timer på en flott sandstrand!

Fredag 16. septeber 2011

Røde (h)under

Det var solfakoren på solkremen som dominerte i stua etter frokosten i 
halv 9-tida, da de utrolig hvite kroppene ble smørt inn av hjelpsomme 
og gira elever. De fleste gamblet på over 30 i SF, og noen opp mot 
sunblock. Alikevel ville den såkallte "nesten-sunblocken" vise seg og 
kanskje ikke være så effektiv for alle? Ivhertfall, klokka 9 var 
bussen der, og vi satt oss forhåpningsfulle og klarte akkurat å fylle 
minibussen helt opp. Jeg hadde ansvaret for morgen andakten denne 
dagen, så vi fikk litt åndelig før vi skulle springe som noen halv-
svidde røde galne nordmenn i de kommende 7 timene. Ankom "Banana 
Beach" og vi kunne endelig kjenne lukta og bølgebruset i fra havet. 
Vi var raskt nede ved stranda, og jeg tror det er lenge siden jeg har 
sett at folk har kikka sååå rart på oss før. Isralittene trodde garan-
tert vi var noen galne albinoer. Sånn så det også ut. Bølgene var det 
kraft i og vi fikk oss litt på land etter mange liter med vannsvelling, 
av det utrolig salte vannet. Volleyball ble det også, og noe jeg tror 
Johnny og hans ribbebein vil huske en god tid fremover. Litt kommuni-
kasjonssvikt på laget vårt førte til kjempe krasj mellom Fredrik og 
lange og ikke fullt så kraftige Johnny. Men man må vel ofre litt i den 
steikende heten! Etter volleyballen var det tid for en dukkert igjen, 
for det var antydning til lukta av steikt og seight nordmann kjøtt. 
Sanden var så ekstremt varm at det til tider føltes ut som man stod i 
brennende kull. 

Så var det atter det faktum at den kombinasjonen med mye saltvann, 
sandkasting og høy sol-faktor ikke holdt mål, så vi så raskt antydning 
til at det var mange som var gyllen røde. Klokken fire på etter-
middagen ble vi igjen hentet, og etter returen og et kaos uten like 
med dusjkøer, så var vi alle på vei ned til sentrum i 6tiden for å 
spise nasjonalretten i Israel, nemlig "Falaffel". Vi gikk ned de 
trange og mystiske gatene, den ene studenten rødere enn den andre, så 
det var nok ikke rart at det ofte var biler som ikke følgte med på 
veien i det hele tatt. De passerte i bilene sine med generellt åpen 
munn, av glaning på de missfargede turistene som kom i et 17.mai 
lignende tog i de som sagt trange gatene. Ironisk nok måtte noen av 
oss le selv, for det så passe (VELDIG) "turister på tur" aktig ut der 
vi gikk, alle oppdresset til mat-"innhogg".

Maten smakte fortreffelig, og jeg er sikker på at alle andre var også 
enig med min besluttning der. Så vi gikk deretter til ett stort telt 
der det var mengder av "jalla" utstyr, til latterlig billige priser. 
Solbriller fikk mange endelig kjøpt, selv om kvaliteten er så som så. 
Deretter gikk turen opp til en iskrem cafè, der vi fikk smake en vel-
smakende israelsk is. NAM NAM! Turen gikk så tilbake til palassene 
våre, og igjen var vi utrolig beglodd og et tilfelle av "kollisjons- 
tilfeller" blandt bilene som kom i alle retninger og i uendelige 
antall, og som sagt i trange gater. Så det ble igjen lang lang rekke.

Når arabere gifter seg, så pleier de å ha nesten en hel uke med fest 
før bryllupet. Noe som vi sterkt har fått gjennomgå i kveld. Musikken 
var ufattelig høy og slitsom, for det føltes som om det var to sanger 
som stod på "repeat". Jeg sitter nå ute og studerer det utrolig flotte 
landskapet som er lysbefyllt, millionvis av lys som glitrer i varme-
bølgene som stiger opp i fra den oppvarmede bakken. Hører gresshopper, 
hunder som bjeffer i fra lang avstand, fløyting i fra biler i ny og ne, 
men ellers en befriende stillhet, etter at bryllups festen sluttet 
halv 3. Men sta som jeg er så skal jeg skrive ferdig. Så endelig nå 
kjenner jeg at øynene begynner å bli tunge, faktisk akkurat på slaget 
3 på natta nå. Så jeg kommer meg i seng. God natt o'du kalde Norge!

-Sindre Settemsdal 

PS! Bilder kommer snart!